Det handlet om det ulovlige

juli 4, 2014 9:38 am

Pyramideomsetning har ingen ting med direktesalg å gjøre. Like vel er det til tider et stort problem for bransjen. Derfor samarbeider Direktesalgsforbundet tett med Lotteri- og stiftelsestilsynet.

 

– I lotteriloven finner vi forbud mot pyramider – eller pyramideliknende omsetningsformer i Norge fordi det er svindel. Like vel er det stadig noen som forsøker seg og ofte tar de på seg direktesalgsuniform for å prøve å fremstå seriøst. Derfor blir vi skadelidende og må avsløre disse raskest mulig, sier Jan-Fredrik Torgersen i forbundet.

Under de skandinaviske DF-dagene kom det frem at dette er en utfordring i flere land. Derfor ble engasjementet til tider så stort at representantene fra Lotteri og stiftelsestilsynet sleit med å komme til orde.

De skulle redegjøre for hvor grensene går og hvordan regelverket skal forstås. Hva er lovlig direktesalg – og hva er en pyramide?

– Vi har gode spor å se etter før vi åpner en tilsynssak. Først og fremst er det produktinformasjon og salgsstruktur som vi gjerne finner beskrevet på nettsteder. Vi ser på utbredelsen i Norge og hvordan salgs og inntektsstrømmen utvikler seg. Vi får tips fra publikum – og vi ser fort om dette er klart ulovlig, fortalte Silje Sægrov Amble og Monica Alisøy Kjelsnes fra tilsynet.

Svindel i form av pyramider ser myndighetene svært alvorlig på. Derfor er strafferammen tre års fengsel – i tillegg til inndragning.

– Det var naturlig at Lotteri- og stiftelsestilsynet tok ansvar for pyramider, fordi vi hadde – og har kompetansen. Det norske regelverket bygger på et EU direktiv med formål å beskytte forbrukeren mot personlige og pengemessige tap, fortalte de.

En litt trå start

For Jan-Fredrik Torgersen og Direktesalgsforbundet er en god dialog med tilsynet viktig.

– Vi synes nok vi fikk litt lav prioritet innledningsvis, men forstår at det er mange oppgaver å løse. Med vår erfaring kunne vi følge useriøse aktører straks de kom inn over landegrensen og ble nok litt frustrerte når ingen stoppet slike virksomheter. Nå samarbeider vi tett og godt til felles beste og det er vi svært glade for sa han.

Lotteri og stiftelsestilsynet ble etablert 1. januar 2001. Bakgrunnen var et ønske fra Stortinget om å ha et tilsynsorgan for forvaltning og kontroll av private lotteri og statlige spill. Senere er oppgavene utvidet og tydeliggjort. Tilsynet har nå ca. 70 ansatte med kontor i Førde.

Slik skal du vurdere:

Pyramider – eller pyramideliknende omsetningssystem kjennetegnes ved at det ofte blir lovet raske inntekt og store muligheter for å bli rik raskt. Et annet tydelig kjennetegn er at man skal verve andre for å være med.

Lotteri og stiftelsestilsynet ser særlig på fire forhold. Selve omsetningssystemet – er det et pyramideliknende omsetningssystem. Må man betale for å få være med, får man inntekter fra andre i kjeden og kommer mer enn 50% av inntekten fra verving eller salg.

Pyramideliknende omsetningsform kjennetegnes ved at det er omsetning knyttet opp i flere nivåer.

Det såkalte vederlaget (det man må betale) deles mellom direkte og indirekte vederlag. Et pengeinnskudd for å få være med er det direkte – indirekte kan være kjøp av brosjyremateriell, introduksjonspakke, kurs og annet.

Når prisen ikke motsvarer verdien av det man får, ser vi på om det kan være en skjult deltakeravgift. Det er vanskelig å vurdere, men vi ser ofte på hva som er en normal pris er i tradisjonelle omsetningskanaler. Hva koster et tilsvarende produkt eller tjeneste i butikken?

Tjener man penger på å rekruttere andre til denne tjenesten. Sentralt er i så fall om de må betale en deltakeravgift. Og tilfaller noe av det den som verver.

Hva så når du tjener penger på at dine representanter selger?

Bonus og provisjoner er fullt lovlig så lenge det man selger er innenfor normale prisnivåer.

Se på hvor inntekten kommer fra – er det varer og tjeneste lyser lampen grønt. Er det fra deltakeravgift – altså at noen må betale for å være med – lyser lampene rødt. Det siste kan være gjennom penger eller overprisene produkter.