Angrerettloven gir plikter og rettigheter

oktober 30, 2015 1:21 pm

Angrerettloven gir forbrukeren rett til å gå fra en inngått avtale selv om det ikke foreligger mangel ved varen eller tjenesten, og uten begrunnelse. Loven gir derfor forbrukerne utvidet vern i forhold til det som gjelder ved andre kontraktsinngåelser. Men det er en rekke betingelser som må være oppfylt for at angrerett kan gjøres gjeldende.

Det er ikke et krav til forbrukeren om å begrunne hvorfor man angrer på kjøpet. Det er rett og slett slik, at når forbrukeren vil bruke angreretten, faller avtalen bort. Begge parter tilbakefører det de har mottatt. Loven er ufravikelig til fordel for forbrukeren, dvs. at det ikke kan avtales vilkår som begrenser forbrukerens rettigheter etter loven.

-Dette er en lov som er spesielt interessant for vår bransje fordi vi ikke driver salg fra fast utsalgssted.    Mange av de etablerte reglene videreføres eller forenkles forklarer formannen i Direktesalgsforbundet,  Jan-Fredrik Torgersen. Selvfølgelig gjennomføres også presiseringer eller innskjerpinger.

Loven gjelder ved salg av varer og tjenester fra næringsdrivende til forbruker i hele EØS-området. Den er nå tilpasset EU direktiv 2011/83 (forbrukerrettighetsdirektivet) og den erstatter angrerettloven av 21. desember 2000 nr. 105. På Direktesalgsforbundets medlemsmøtet i september, ga juridisk direktør Frode Elton Haug
 i Forbrukerombudet utdypende forklaringer.

HER: kan du lese om hans foredrag vedr. telefonsalg.

Ikke i butikker

Loven gjelder bare ved to ulike salgssituasjoner. Den gjelder for avtaler inngått ved fjernsalg. Dette er når avtaler inngås uten at partene er til stede samtidig. Det klassiske eksemplet på fjernsalg er kjøp av varer og tjenester på Internett.

Det andre området er avtaler inngått utenom den næringsdrivendes faste forretningslokaler. Eksempler på slikt er er avtaler inngått på messer, gate- og dørsalg.

Angrerettloven gjelder altså ikke ved kjøp av varer og tjenester i butikk.

Du må opplyse

Loven pålegger den næringsdrivende en omfattende opplysningsplikt før avtale inngås. En rekke vilkår som må fremgå av avtalen. Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller sine plikter etter loven, vil angrefristen på 14 dager utvides, og forbrukeren blir ikke forpliktet til å betale kostnader det ikke er gitt informasjon om.

Hovedregelen er at det er kunden som skal betale returkostnadene. I noen tilfeller må forbrukeren også godta fradrag i kjøpesummen for redusert verdi av varen, og for en forholdsmessig del av påbegynt tjeneste. Angreretten faller bort så snart tjenesten er fullført.

Fjernkommunikasjonsmidler er postordre, Internett, telefon, telefaks og tekstmeldinger på mobil (SMS), dvs. i praksis kommunikasjon som skjer uten at partene er fysisk til stede samtidig.

Viktige unntak

På noen varer og tjenester er det ikke angrerett selv om avtalen er inngått ved fjernsalg eller utenom faste forretningslokaler. Dette gjelder varer der selve leveringen har medført at varen ikke kan leveres tilbake. Det er ikke angrerett for varer som forringes eller foreldes raskt som f.eks. ferske matvarer eller avskårne blomster.

Det kan ikke angres på tjenester som er fullført, men det må være gitt et skriftlig forhåndssamtykke, og forbrukeren må ha erkjent at angreretten vil gå tapt.

Det er ikke angrerett på varer som er fremstilt etter forbrukerens spesifikasjoner. Dette kan for eksempel være skreddersydde gardiner, bunad eller brudekjole.

Det er ikke angrerett på forseglede varer som ikke er egnet for retur av helsevernmessige eller hygieniske årsaker og hvor forseglingen er brutt etter levering. Dette er for eksempel varer som undertøy, badetøy og helsekostprodukter.

Angrerettloven kommer ikke til anvendelse når det samlede beløpet som forbrukeren skal betale (inkludert eventuelle frakt- og tilleggskostnader), er under 300 kroner. Dette unntaket gjelder ikke ved fjernsalg, eller kjøp av finansielle tjenester.

Krav til forståelse

Både opplysningene og avtalen skal i Norge være på norsk og leverandøren bør ta hensyn til personer som er særlig sårbare, f.eks. pga. mental, fysisk eller psykologisk svakhet, alder etc.

Det er den næringsdrivende som har bevisbyrden for at lovens opplysningsplikt er

oppfylt og hvis den næringsdrivende for eksempel ikke opplyser om returkostnadene, er ikke forbrukeren forpliktet til å betale disse.

– Dette er en ganske komplisert lov som primært gir forbrukeren svært god beskyttelse, men den gir også viktige avklaringer for bransjen. Vårt råd er alltid å benytte standard opplysningsskjema.

For dersom du sørger for at det er riktig utfylt, er du samtidig sikret at opplysningsplikten om angreretten er overholdt, avslutter formannen i Direktesalgsforbundet, Jan-Fredrik Torgersen.

 

Forbrukerrådets veileder om loven finner du her

Anbefalt angrerettskjema finner du her